Folket som nekter å forsvinne!
Palestinerne eksisterer. De har alltid eksistert. 29. november er en påminnelse om dette enkle, historiske faktum, og om vårt ansvar for å gjøre solidaritet til mer enn ord.
Skrevet av Shoaib Sultan, styremedlem i BDS Norge, og Øystein Grønning, styreleder i BDS Norge. Denne saken ble opprinnelig publisert i Dagsavisen 29. november 2025
29. november markeres FNs internasjonale dag for solidaritet med det palestinske folk. Det burde vært en dag preget av refleksjon og ansvar, men den blir oftere et korrekt høflighetsritual.
For parallelt med den fysiske kampen om land og rettigheter, foregår en annen og mer grunnleggende kamp: Kampen om sannheten og om palestinernes eksistens.
I flere tiår har proisraelske politikere, kommentatorer og aktivister hevdet at palestinerne er en moderne oppfinnelse, et folk som ikke eksisterte før 1900-tallet. Dermed kan palestinerne ikke gjøre historiske eller moralske krav på landet de kommer fra.
Dette narrativet dukker ikke opp av seg selv. Det er en del av et velorganisert kommunikasjonssystem, ofte omtalt som hasbara, den israelske statens PR- og propagandaapparat.
Hasbara handler ikke bare om å «forklare Israels politikk», men om å forme internasjonale fortellinger som gjør statens handlinger lettere å legitimere. Et av de mest seiglivede elementene i dette systemet er påstanden om at palestinerne ikke er et virkelig folk.
Påstanden faller imidlertid sammen straks den møter historien. Levanten er ett av områdene i verden med størst kontinuitet i bosetting og kultur.
Forskningsfelt etter forskningsfelt, arkeologi, historie, antropologi, lingvistikk, peker på samme faktum: Dagens palestinere er etterkommere av befolkningen som har bodd i området i årtusener.
I antikken var store deler av befolkningen jøder. Senere, gjennom kjente historiske prosesser, ble de gradvis kristne og senere også muslimer. Jøder ble også boende. De flyttet ikke, de konverterte, de tilpasset seg, og de videreførte en kulturarv som lag på lag bærer spor av alt som har vært før.
Dette gjør påstanden om at palestinerne mangler historiske røtter til en politisk strategi snarere enn en historisk analyse. Dette er ikke nytt, eller unikt.
Å framstille en urbefolkning som «oppdiktet» er en klassisk kolonial retorikk: Den fjerner den moralske tyngde fra å ta over land, og plasserer hele ansvaret for konflikten på dem som mister hjemmene sine.
Hasbara-narrativet tjener nettopp dette formålet. Det forsøker å gjøre palestinere til et problem, ikke et folk.
Men palestinerne er et folk, med kultur, språkvarianter, poesi, håndverk og tradisjoner som strekker seg langt tilbake i tid, lenge før etableringen av moderne stater.
Palestinsk identitet ble ikke skapt som en reaksjon på sionismen. Den ble ikke oppfunnet av politiske ledere på 1900-tallet.
Den er formet av århundrer med levd liv, av bønder og handelsfolk, byborgere og landsbyer, av dialekter, drakter, mattradisjoner og muntlige fortellinger som har overlevd imperier, kolonimakter og moderne konflikter.
29. november bør derfor ikke bare være en solidaritetsmarkering. Det må bli en dag for å stå imot historieløshet og propaganda. En dag for å fastholde at palestinerne ikke bare finnes, de har en av de dypest historisk forankrede identitetene i hele regionen.
DNA-studier fra Johns Hopkins University i USA har vist at palestinerne har en meget høy andel av stedlig DNA (over 80 prosent). Å nekte et folk sin historie og sitt land er å nekte dem menneskelig verdighet. Dessverre følges denne fornektingen opp av pro-sionistiske grupper i Norge også.
Solidaritet uten handling er tom. Erfaringene fra andre rettighetskamper, ikke minst mot apartheidregimet i Sør-Afrika, viser at moralske appeller alene ikke får slutt på systematisk undertrykking. Det som virker, er kollektivt press: politisk, økonomisk og kulturelt.
Derfor er det nødvendig at solidaritet med Palestina også betyr støtte til boikott, sanksjoner og de-investeringer, BDS. Dette er et fredelig virkemiddel, brukt verden over, og en av få måter internasjonale aktører faktisk kan påvirke maktbalansen.
Når stater, universiteter, bedrifter og kulturinstitusjoner velger å trekke sin støtte fra systemer som bryter menneskerettighetene, sender de et klart budskap: Ingen stat kan forvente ubegrenset politisk, økonomisk eller moralsk immunitet.
Palestinerne eksisterer. De har alltid eksistert. 29. november er en påminnelse om dette enkle, historiske faktum, og om vårt ansvar for å gjøre solidaritet til mer enn ord.
Det gjelder spesielt nå, når palestinerne er utsatt for det FN anser som et sannsynlig folkemord, utført av okkupanten Israel.
29. november er en viktig dag for å stå opp mot okkupasjonens propaganda, fastholde historien og støtte et folk som nekter å forsvinne.